Med sine 2 millioner innbyggere er Bucuresti ifølge FN sitt Habitatkontor den byen i Øst-Europa som har vokst mest siden 2000. Bare Moskva og St. Petersburg gjennomgår en større befolkningstilvekst. Det er fortsatt rimelig å være turist i Bucuresti og byen er i ferd med å bli en internasjonal underholdningsmetropol av format.

Bucuresti var på 1920-tallet lekegrind for Europas rike og adelige. Mye har skjedd mellom da og nå. - Utlendinger som har vært i Bucuresti for første gang kan komme hjem og fortelle at byen er vakker, spennende og storslått - og sjarmerende kaotisk. Eller de kommer hjem og sier at byen er en av de styggeste og skitneste storbyene de har besøkt noensinne.- Mest sannsynlig sier de begge deler. Det er ikke vanskelig å dele oppfatningen om at Bucuresti både er stygg og vakker samtidig. Som de fleste andre hovedsteder. - Bucuresti er en en svært sjarmerende og rotete storby som du ikke kan forholde deg likegyldig til. Bucuresti er inntrykksmessig en trøkk i ansiktet på både godt og vondt.  

Den beste måten å se Bucuresti på for første gang, er å få en innfødt til å vise deg rundt. Og unngå å bruke bil da trafikken er kaotisk. Tunnelbane er det raskeste fra punkt a til punkt z. 2 ½ millioner bor i byen og like mange er innom sentrum daglig for å handle eller jobbe – eller prøve lykken. Eller havne i det motsatte.

Bucuresti er Romania i et nøtteskall , en internasjonal smeltedigel sementert inn med rumenske rammer. Løshunder, skurker i dress og utarmede tiggere, liksomtiggere og luringer, med tett bileksos  og en klam varme på sommerdager. Samtidig store og luftige avenyer, små innsjøer, flotte 1920-bygninger og diverse museer, store og grønne parklommer, et hektisk natteliv, flotte varehus og et oppkomme av gode restauranter. Gateteater, demonstrasjoner og østeuropeiske gatemusikanter som fargeklatter i en tilsynelatende grå menneskemasse gjør inntrykket komplett.

I Bucuresti er de rike enda litt rikere, de fattige enda litt fattigere og de moderne enda litt mer moderne enn landet ellers. Det piper i mobiltelefoner på hvert gatehjørne, mens de utslåtte sover i trappeoppgangene rett ved. I hovedgatene ruller luksusbilene som jappenes penisforlengere, mens en koloni fattige bor i kloakkrørene under de samme gatene. I Bucuresti bor Presidenten og kjendisene, her er Parlamentet og her kommer de arbeidsledige som ikke får jobb i fjellandsbyen. Det som ikke fungerer ellers i landet, fungerer muligens i Bucuresti. Det som ikke kan skaffes ellers i landet, finnes muligens i Bucuresti. Ingen i provinsene sier de liker Bucuresti og ingen i Bucuresti liker provinsene. Men alle er avhengige av hverandre.  

Stalinistiske betongblokker sopper opp i utkantene, mens kvartaler med ærverdig arkitektur har blitt stående  i sentrum, lett dandert med nykomne bankpalass og hoteller i glass.  Bucuresti er en flytende urban betasuppe der du må vite hvilke biter du vil plukke opp og fortære.  Som turist ankommer du sannsynligvis Bucuresti via flyplassen Otopeni eller jernbanestasjonen Gara de Nord. Begge steder fungerer bra, men har en del luringer i dekke av å være drosjesjåfører.

Otopeni flyplass Henri Coanda – 17 km utenfor byen - er i seg selv en moderne og velfungerende flyplass. Den er relativt liten og oversiktlig bygningsmessig. Personalet var typeeksempler på hvor tilfeldig servicebegrepet i Romania kunne være, men de siste årene har store deler av personalet blitt byttet ut etter hemmelige stikkprøver på service og korrupsjon.Resultatet er flere unge kontrollører med et noe annet syn på turisme og høflighet. I dag framstår Otopeni som en hvilken som helst annen moderne flyplass i Øst-Europa. Og møtet med Otopeni flyplass er trolig det mest vennlige offisielle møtet med Romania en turist kan forvente seg. Flyplassen fungerer som en profesjonell innfallsport for alle reisende inn og ut av landet. Website: www.otp-airport.ro  

Et hotell som samarbeider med flyplassen er www.skygatehotel.ro .Dette firestjernershotellet ligger rett ved flyplassen og bringer gjester gratis til/fra flyplassen Det finnes også flere billigere hoteller lenger inn mot sentrum og likevel ikke langt fra flyplassen.

Taxisjåførene angriper deg fortsatt i ankomsthallen og prisene er " variable "Tips: Se ut som du har vært her før og lat som om du vet hvor du skal, og har du en innfødt som møter deg, er alle problemer blåst. Og det går busser til faste priser til sentrum, og det finnes informasjonsboder der folk kan hjelpe deg. Og alle kan ha en god dag innimellom.For å rydde opp i dette taxikaoset har flyplassen gitt et selskap ved navn Euro Fly Taxi rettigheter til drosjeservice ved flyplassen. Det ble opptøyer da lisensen ble gitt. (  Navnet må gi assosiasjoner for engelsktalende) Men det hjalp ikke. Taximafiaen er like pågående som tidligere.Men:

Det finnes shuffle-busser til faste priser rundt 10 dollar til sentrum. Kommer du til landet med TAROM selges slike bussbilletter ombord i flyet. Har du godt med tid, er ekspressbussen 783 det beste og billigste. Den koster 6 NOK og bringer deg til de mest kjente stedene i byen på 40 minutter. Bussen har avgang hver 15 min fra 06 til 20:30. Billetter kjøper du i ankomsthallen.I januar 2006 sa bystyret i Bucuresti at det skal bygges en toglinje for flytog direkte fra Henri Coanda til Gara de Nord. Det er en glimrende løsning. Og høsten 2007 kom planene på bordet og vist på TV. Så da så. 

Fra mars 2009 går det et ekspresstog fra Gara de Nord og nesten til flyplassen. Deretter en liten minibuss ut til selve lufthavnen. Glimrende på dager da trafikken i Bucuresti er i stampe.

Velger du likevel taxi skal ikke dette koste deg mer enn maks 20 dollar, og man kan prute til det halve på en god dag. Klager på urimelig service eller lurerier kan rettes direkte til turistpolitiet på intern-telefon 3242 på selve flyplassen.Det er ikke sikkert det hjelper å ringe dit, men å si at du skal ringe dit vil sannsynligvis hjelpe.

Kommer du med et lavprisfly, lander du gjerne på Bucuresti sin andre flyplass, BANEASA, ca 8 km fra sentrum. Flyplassen er liten og nyrenovert. 

Hovedjernbanestasjonen Bucuresti Nord eller Gara de Nord  - et par kilometer nord for selve bykjernen, - men likevel i sentrum - er en sliten og gammel mammutbygning der det råder hektisk aktivitet i starten og slutten på døgnet. Billetter kjøpes billigst i billettlukene i avgangshallen, men et par reisebyråer finnes også som kan gi reisetips og skaffe overnatting.

Har du dårlig tid så er det ikke vanlig å kjøpe billetter på togene av konduktørene, heller ikke på lokaltog. Må du bytte tog er det også smart å få byttet togbillettene i samme luke som du kjøpte de første - da slipper du krangel med konduktøren på toget. 

Ellers er stasjonen forsynt med flere spisesteder, kontantautomater for påfyll av refill til mobilen, kiosker, oppbevaringsrom for bagasje med vakter og informasjonsluker. Den nye KFC - restauranten i den ene utgangen av stasjonen er Gara de Nords beste restaurant utseendemessig. Et par gode kaffebarer finnes også. 

Formiddagen er den beste tida å ankomme på, da har man tid til å finne forbindelser videre eller sjekke hotelltilbud. Fraværet av anstendige offentlige toaletter er påfallende i hele Bucuresti, og Gara de Nord har også et forbedringspotesiale her.. McDonalds på stasjonen har et toalett diskret annonsert som vaskerom med en kode som fås på regningen. Ellers er det et offentlig toalett like ved og en trapp ned - hvis man må. Her finnes man også siste velsignelsen for trøtte reisende. En god og moderne dusj til bruk for 20 ron.

Bucuresti Nord er tilholdssted for alle som skal reise langt med tog og for en del som ikke skal ut å reise -  og som ikke har noe annet sted å gjøre av seg. Forholdene har blitt bedre de siste årene, sikkerheten er bedret og det er ryddigere, men en rekke forholdsregler anbefales likevel:

Hold på sakene dine og reiser du alene, bli kjent med noen andre reisende som er i samme situasjon som deg. Skal du cashe penger fra en automat, sjekk at det ikke er noen som kan forsyne seg i nærheten. Igjen har det noe med å oppføre seg sikkert og ikke flagre rundt som en vandrende bankfilial.  Det er heller ikke lurt å vifte med den nye smartphonen eller andre verdisaker. Og dette gjelder hvilken som helst storby i verden , ikke bare rumenske Bucuresti.

Og som på flyplassen: Taxisjåførene kan lure deg ved å ta dobbeltpris. Gå ut av selve stasjonsområdet og ta en av taxiene i en av sidekvartalene. Det kan lønne seg økonomisk. Be om en cirkapris til der du skal og sørg for at taksometeret blir slått på.

Bucurestis navn stammer fra en gjeter med navnet Bucur – som direkte oversatt betyr glede. I følge legenden grunnla han byen og bygget en kirke på en av breddene til elva Dambovita. I alle fall var det dakerne som bosatte seg her år 70 før Kristus. Bystatus regnes fra 1456 da mannen bak Draculamyten, grev Vlad Tepes, gjorde byen om til prinsresidens og militærkvarter. På 1600-tallet ble Bucuresti hovedstad i kongedømmet Valakia og nasjonal hovedstad i Romania i 1862.

Byen fikk et betydelig ansiktsløft i de glade 1920-årene. Smågater ble erstattet med brede avenyer og alle viktige bygninger ombygget eller renovert. Alt ble gjort av franske arkitekter. Frankrike var det store idealet på denne tiden, og parkene i Paris fikk sine kopier i Bucuresti. Triumfbuen i Bucuresti blir bygd på denne tiden – en tro kopi av den i Paris – og som et minnesmerke og en hyllest til de rumenske soldatene som ofret livet sitt i den første verdenskrigen.

Under kommunismen ble det bygget svære boligkomplekser i utkanten av byen, og store deler av gamlebyen ble slettet da regimet bygget en av verdens største bygninger - det som i dag er Romanias parlament. I dag framstår Bucuresti som en schizofren blanding av gammel og nytt, av vissen fordums glans og nypolerte finanspalass, av slitt sjarme og usminket forfall. De mange og store parkene i byen er lunger og oaser som tross rufsete inntrykk ellers, forsvarer Bucuresti som en vakker by.

Det naturlige sentrum i Bucuresti er Enhetsplassen – Piata Unireii. Hele 9 gater går ut fra denne fontèneplassen. Parlamentet ser du midt imot i enden av en av  bulevardene. Bygningen er en av verdens største. Bare Pentagon og det kongelige palasset i Nepal skal være større. Den er imponerende og grotesk. Grotesk fordi det faktum at den står der er et minnesmerke over Romanias skjebne og et av vår tids verste diktaturer.  

Bygningen – som ironisk nok ble kalt FOLKETS HUS - ble påbegynt av Ceausescu i 1984 og var ennå ikke ferdig da diktatoren ble henrettet julaften 1989.  Palasset skulle huse diktatoren selv, sentralkomiteen og statens ministere. For å få dette til jevnet man med jorden følgende: 12 kirker, 3 synagoger og 7000 boliger.  

Palasset har 12 etasjer og 1000 rom, 60 gallerier som er 150 meter lange og 18 meter brede. En av resepsjonene er stor nok til at et helikopter kan lande. Teppene som dekker gulvene veier til sammen 14 tonn.

Under bygningen er det en atomsikker bunkers. 400 arkitekter og 200000 arbeidere var med på å bygge giganten, 25000 arbeidere arbeidet samtidig. Største rommet er 2000 kvadratmeter og dekkes av et gullforgylt tak 18 meter over gulvet. Bygningen sies å ha kostet rundt 30 milliarder norske kroner.  

Selv var vi inne i palasset to måneder etter revolusjonen. Det var lange køer av opprørte rumenere som ville inn og se. Mange gråt av fortvilelse og sinne, og kort tid etter stengte man palasset for vanlig omvisning da flere gikk amok der inne og ville knuse rikdommene. Det vi husker best er sementsekkene som stod etterlatt i noen av siderommene til det marmorbelagte kjempekontoret til diktatorens kone..  

Etter mange års debatt om hva man kunne gjøre med bygningen, ble den det rumenske parlamentet. Rumenerne har et hat-kjærlighetsforhold til denne kolossen av en bygning. En positiv side er at den er et bevis på dyktig og imponerende  rumensk håndverk.

Det er fullt mulig å besøke PARLAMENTSBYGNINGEN. Den er åpen for besøkende hver dag 10 - 16 og det koster  noen lei å komme inn. Noen lei ekstra hvis du vil ta bilder og videofilme.  WEBSITES : http://www.cdep.ro/cic/  | tider og priser | og  http://www.cdep.ro  | info

Det er mye å se i Bucuresti. Manges favoritt er Folkemuseet eller Landsbymuseet, elegant gjemt i en oase av en park ikke så langt unna Triumfbuen. Nettopp fordi Bucuresti er så støvete og hektisk, blir et besøk i dette museet en forfriskende rast. Parken er bygget opp som Maihaugen på Lillehammer, med bygninger og utstillinger fra Romania opp gjennom historien. Kommer du deg ikke ut på den ordentlige landsbygda, er dette en god erstatning. Museet er et av de største i sitt slag i Europa. Bare folkemuseet i Stockholm skal være større.

Muzeul Satului ( Villiage Museum) har åpent alle dager 9 - 16, noe kortere mandager. Ligger i Sos.Kiseleff 28-30 - telefon 2229110.  Les om  LANDSBYMUSEET HER PÅ ENGELSK 

Kirkene i Bucuresti er mange og alle er knyttet til rumensk historie. Noen av de mest besøkte er Biserica Curtea Veche, Biserica Sfantu Gheorghe-Nou og Stavropoleoskirken som UNESCO har erklært verneverdig. Religionen i Romania er ortodoks kristendom, og det riktige navnet er rumenskortodoks.

Liturgien er lik den katolske, mens symbolene og lærer ligger nær den greskortodokse. Det finnes flere kirker i Bucuresti enn i noen annen sentraleuropeisk hovedstad.

For den som liker å besøke museer, er Bucuresti i mange henseende en trivelig by. Det nasjonalhistoriske museum har en imponerende samling på 600000 enheter som beskriver Romanias historie fra  oldtiden og fram til vår tid. Åpent hver dag fra 10 til 17.

For den kunstinteresserte er det to betydelige kunstmuseer; Det nasjonale kunstmuseet og naboen Kunstsamlingsmuseet. Det sistnevnte har private samlinger av den kjente rumenske maleren Grigorescu. Samtidskunstutstillingen  GALERIE CATACOMBA er verdenskjent og ligger gjemt i katakombene under Kunstmuseet.

Revolusjonen i 1989 har også sine levende minnesmerker. På BULEVARDUL BALCESCU finnes det 10 steinkors og et trekors til minne om de som ble drept, samt et svart kors til minne om Mihai Gatlan, revolusjonens første offer i Bucuresti. En hvit marmorminnestein finnes også på PIATA REVOLUTEI. Den peker opp på balkongen der diktatoren holdt sin siste tale.

Det finnes et par guidede turtilbud for den som vil gjøre Bucharest. Også guidede spaserturer i sentrum. Tilbudene kommer og går, så for oppdateringer send mail.

Alle byens severdigheter er listet på www.bucharest-guide.com 

I Bucuresti arrangeres det store popkonserter, men også konserter med klassiske artister, ofte ute om sommeren. SALA RADIO og ATENEUL ROMAN er gode konserthaller. SALA PALATULUI er ofte arena for de aller største internasjonale artistene.

I de siste årene har også de store varemessene preget byen, også utstillinger som retter seg mot framtida innen data og elektronikk.  

Byen har en rekke teatre, blant annet Europas eneste aktive teater på jiddish - TEATRUL EVREIESC. Forestillingene oversettes til rumensk via headset.

Nasjonalteatret spiller klassiske oppsett, mens de andre småteatrene spiller alt fra musikaler til satiriske revyer. Opera og ballett er populært i hovedstaden, og det er fremdeles en kunstform alle har råd til å oppsøke.  

Kinoene viser filmer på originalspråket, med rumenske undertekster. Det finnes et utall av gode kinokompleks og billettene er billige sammenlignet med Norge. HOLLYWOOD MULIPLEKS i Bucharest Mall er nok Romanias beste kino med gode seter og god billettservice. De aller siste filmene vises her. Kino-og teaterprogram for Bucuresti - og hele Romania - finner du på www.port.ro 

Nattelivet i Bucuresti har tatt av de siste årene og er hippere enn noensinne. Byen har også flere casinoer enn noen annen østeuropeisk by, og selv om mafian kontrollerer virksomheten skal sikkerhet og vinnersjanser være bedre enn mange andre steder i vest. CASINO PARIS og CASINO BUCHAREST er to av de mest kjente. Sier de som har greie på slikt...

Strippebuler og puppeshow florerer - og liker du denslags og har ei feit lommebok, vil du sikkert trives. Det sier seg selv at luksusprostitusjon opptrer i disse miljøene, ganske utilslørt - selv om prostitusjon er ulovlig ennå i Romania. Navnene på disse gogobarene sier sitt: BLUE MOON, CABARET MOLDOVA, EDY'S CLUB, MALIBU, MAXIM og FLAMINGO CLUB. www.nights.ro  er en website som prøver å være oppdatert på alt av natteliv i Romanias hovedstad. En annen link og mer omfattende - men i hovedsak en messageboard - er www.tonight.ro

Diskoteklivet er av høy internasjonal standard og holdes i live av de nyrike og unge rumenere som bruker alt de har på å danse seg gjennom natta. Diskotekene i Bucuresti er ofte store barer med scene og live band i kombinasjon med musikk på boks - til en mer eller mindre imponerende lyssetting. Overraskende nok er musikken ofte rumenske pop og techno. Latino og acid jazz er populære variasjoner. ET UTVALG AV DISKOTEKER HER

Men business kommer og går, så sjekk www.bucharest-guide.com 

Bucuresti har utviklet seg til å bli en shoppingby av større format. Klær, sko og krystall finnes i god kvalitet, også bøker og cd/kassetter. Prisene kan variere mye på samme produkt. Byen største varehus er UNIREA SHOPPING CENTRE, en før kommunistisk gråkloss som har gjennomgått en total renovering. 

Bucuresti har også en rekke kjøpesentra og det beste er nok BUCHAREST SHOPPING MALL på Calea Vitan. Toalettene her er de beste i Romania, om ikke annet. 

Website: www.bucurestimall.com.ro  - Her er det bowlinghall også - OG landets beste (og dyreste) kinokompleks: Hollywood. Nettstedet har kinobestilling online, pris- og vareoversikter og webkamera - oversiktlig og greit etter en noe slitsom flashintro.

Utenfor byen finnes det tre METRO varehus, kjeden med lave priser på alt mulig, men medlemskort er nødvendig. Et par steinkast fra METRO på vei til Pitesti finnes senteret CARREFOUR, stort, trivelig og nok tilbud til å tilbringe en dag der ute. Rett ved flyplassen Otopeni ligger PRISMATOWN - en varehall med rimelige og gode moteklær nesten vegg i vegg med McDonalds McDrive.

PARKER - Sommerstid er Bucurestis parker en god avveksling fra eksosen og skitten i hovedgatene. CAROL I PARK har en evig flamme som sentrum og her kniver rulleskøytere om plassen med vandrende byboere. 96 trinn leder opp til et mausoleum til en gammel kommunistleder Dej. 

Den eldste og mest sentrale parken er CISMIGIU GARDENS, en park med en innsjø og mange grønne oaser der du finner sjakkspillende gamlinger og unge arbeidsledige som døser i sola. Robåter kan leies. Også et minnesmerke over franske soldater som døde i WW1.Andre parker er HERASTRAU PARK og IOANID PARK, sistnevnte omgitt av flere utenlandske ambassader. 

SVØMMEBASSENG - To gode bassenger på HOTEL BUCURESTI og HOTEL INTERCONTINENTAL. Adgang for alle mot betaling. Man kan også bade ute, i badelandet Aquapark eller i naturområdet | Snagov | nord for bykjernen.

EKSTREM MORO - Paintballturneringer blir arrangert i helgene i skogen Baneasa. Utstyr og tilbør fås der og da, 50 runder med ammunisjon for 6 timer til 15 dollar.Må bestilles på forhånd på telefon 3101952. Arrangeres av TRIGON PROMOTIONS på Str. Buzesti 63-69. | www.paintball.ro |

Å SPISE UTE I BUCURESTI - Det vrimler av gode alternativer for den sultne - i alle format og prisklasser. Fastfoodbulene er mange, også McDonalds og Kentucky Fried Chicken og lokale varianter som EVEREST, GREGORY'S, HUNGRY DRAGON og KILLER CHICKEN.  Pizzerias er det like mange av: CASA VECHE, LA GRAPPA, PIZZA HUT og PIZZA SAPRI kan anbefales. Bucuresti har også et utall restauranter med utenlandsk kjøkken, ikke minst italiensk, fransk, kinesisk og vietnamesisk. Men som gjest er kanskje det rumenske alternativet det mest interessante. Disse restaurantene serverer god rumensk mat: BOEMA, BUREBISTA, CARU CU BERE, CASA CAPSA, CASA DOINA, COUNT DRACULA CLUB ( snodig innredning ), LA BOTTE PUB AND GRILL, LA MAMA og LA MARDARE. Sistnevnte har også levende rumensk musikk. Restauranten LaBastille www.labastille.ro  er kåret til byens beste franske kjøkken av Lonely Planet. | link | Det mest oppdaterte utvalget av restauranter finner du på sida til www.bucharest-guide.com eller www.restaurants.ro  | Se også vår siden om underholdning