VOLA.RO Skal du reise ut fra Bucuresti eller andre rumenske byer, kan billetter kjøpt hos Vola.ro over være svært gunstige. Samme opplegg og sikkerhet som de andre samarbeidspartnerne på denne siden. Klikk "teksthjelp" hvis du vil oversette ord. Engelsk versjon møter deg som alternativ inne i systemet når du har søkt billetter første gang. Teksthjelp|
Rumensk massemedia er først og fremst preget av kvantitet. TV dominerer i Romania som i mange andre land når det gjelder forbruk hos mottakerne, men også når det gjelder budskap og debatter. Det er nær 50 nasjonale TV-kanaler hvis vi tar med kabelkanalene.
Myndighetene tror ennå at TV har en oppdragende effekt og det finnes en rekke aksjoner i form av reklame eller korte infosnutter i så måte. Både for å oppdra barn, spise riktigere, vaske seg oftere og vise respekt for andre.
Utover en viss byråkratiske tone i statsinstitusjonen TVR, er nyhetskanalene nesten utelukkende preget av skandaler og uhyrligheter - og massive reklameperioder.
Sport opptar mye kanalplass og mange frustreres over hvor de ulike grenene presenteres til enhver tid sendes pga av at rettighetene til arrangementene byttes ofte.
Fotballfolket har også interessen fokusert mer på Italia, Spania og Sør - Amerika enn England som hjemme. Ellers er det musikkanaler med et overraskende stort rumenskprodusert preg - en nasjonal vri som filmkanalene nesten er kjemisk renset for. Brasilianske og indiske såpeoperaer har også et stort publikum i Romania.
Rumenerne ligner nordmenn på et område: De leser ofte og mange aviser. Det sies at korte sendetider på TV under diktauret gjorde avislesning populært og at dette henger ved. Avisene er også billige og har ofte vedlegg som folk oppfatter som nyttige.
Det mestselgende ukebladet i Romania er CLICK som utelukkende selger skandaler og sladder om kjendise fra inn - og utland. Og som går langt lengre enn tilsvarende sladrepresse i andre land i sin manglende omgang med sannheten.
Debatten om sitt eget nasjonale image har pågått i Romania i mange år. Sinne, humor og ironi går igjen i media, - og en vedvarende frustrasjon over hvor sementert holdningene er. | Se leserbrev
rROMANIA GOOGLE MAP
world news
SIDEBLIKK
Det er ikke enkelt å beskrive sigøynernes situasjon i Romania. Romania har Europas største sigøynerbefolkning, og forholdet mellom folkegruppene har skapt sosial turbulens i årtier. Så betent er temaet at man ikke engang kan enes om antallet roma i Romania. Gjennom hele 1990-tallet har rumenske myndigheter prøvd å minimere antallet, trolig for å minimere dimensjonene folkerettslig utad. Noen ganger har diskusjonen endt opp med hva man skal kalle barn fra de mange blandingsekteskapene. Tallene varierer fra under 1% til over 3 % avhengig av kildematerialet.
Det er lett å havne i den sementerte oppfatningen at romafolket er undertrykt og forfulgt, og lever som sosiale parias i det storrumenske samfunnet. Denne vestlige og internasjonale oppfatningen er prefabrikert og dokumentert gjennom rapporter, TV-dokumentarer og statistikk. Fakta kan ikke avvises, men bildet er mer sammensatt for de som bor i landet. Her som ellers er det ikke et enten-eller, men et både-og.
Blant den jevne rumener er oppfatningen fortsatt dimensjonalt motsatt; sigøynerne utgjør en stor del av kriminalstatistikken og er i utgangspunktet suspekte skurker og snyltere, og ødelegger Romanias rykte ved å valfarte Europa rundt uten å bry seg om lokale eller internasjonale regler. Avisa JURNALUL gikk så langt vinteren 2009 som å kreve at ordet " roma" fjernes og " tzigan" innføres igjen som offisell betegnelse på minoriteten. Alt for at ikke utlandet skal blande rumener og roma. At en seriøs avis kan foreslå slik kosmetikk, viser hvor betent debatten kan være i Romania.
Fordommer, klisjeer og feilinformasjon har gått alle veier, og virkeligheten er kanskje enklere enn man skulle tro. Det finnes gode og dårlige rumenere, og det finnes gode og dårlige sigøynere. Men i stedet generaliserer man og setter hele grupper i samme bås. Det er fortsatt vanlig å få råd som turist i Romania av typen: - " gå ikke dit, pass på, der er det sigøynere!" Sigøyner er fortsatt et skjellsord i Romania dessverre. En skjebne som ikke deles av lipoveni-folket f.eks, - også en minoritet i landet. Alt dreier seg om kulturkollisjoner.
Sigøynerne er tradisjonelt et vandrerfolk og alle vandrerfolk virker truende på bofaste folkegrupper. Når de samtidig har en annen kultur og et annet språk blir konfliktene synligere og bruke av herskerne. For kommunistene var sigøynerne et internt problem av format. Systemfikserte som de var, ble sigøynerne en faktor som ikke passet inn, ja selve sigøynerkulturen ble en trussel. For å tvinge dem inn i systemet plasserte man dem i blokker og "rumenifiserte" dem via skolesystemet. Det funka bare delvis og man brukte sigøynerne som syndebukker når ting ikke fungerte. Samtidig prøvde kommunistlederne å vedlikeholde kontakten med sigøynerkongene, både fordi de hadde penger og fordi de hadde makt. Dette var et paradoks som mannen i gata hadde vanskelig for å få med seg utover selve observasjonene.
Det er ikke vanskelig å se rumenernes irritasjon over Vestens bekymring for romafolket. Romas er sterkt overrepresenterte i Romanias kriminalstatistikk. Det gjelder mord, væpnet ran, prostitusjon, voldtekter, tyverier og smugling og hvitvasking av penger. Fattige rumenere som gjerne deler nabolag med sigøynerne føler dette på kroppen, og det finnes bydeler både i Bucuresti og Constanta som den vanlige borger kvier seg for å passere til fots, selv på dagtid. Samtidig overser rumenerne at det finnes rumenere som gjør akkurat samme lovbrudd i stor stil. I et land der 36 % lever under fattigdomsgrensa skiller ikke desperasjonen på etnisk bakgrunn.
Bildet er likevel ikke komplett før man oppdager at sigøynerkulturen på mange felt er integrert i den rumenske kulturen, og omvendt. Ikke minst gjelder dette sang, dans og musikk. Grensene finnes, men de er ikke alltid tydelige og de flyter i hverandre. Siste årenes farsott på popfronten - "manele" - er et typeeksempel. Musikken blir kalt "sigøynerrock" av enkelte, og det passer. Sigøynermusikk er mikset sammen med tyrkisk og rumensk folkemusikk og en tung diskorytme, samtidig som sangtekstene preges av sigøynernes kjærlighetsmelankoli og rumenernes hverdagsproblemer. Selv om noen påstår de ikke kjenner seg hjemme i sjangeren, går manele rett hjem hos rumenere i alle aldre.
Rumenske hotelleiere er heller ikke redde for å reklamere med "sigøynerbryllup" og rumensk folkemusikk i skjønn forening under festmiddager. Noen av Romanias beste sangere har sigøynerbakgrunn, og rumenerne trykker disse til sine bryst som hvilke som helst andre nasjonale helter.
I seriøse samtaler med rumenere om romafolket vedgår rumenerne at de fleste sigøynere lever som rumenere flest. De sigøynerne som provoserer er de som bedriver kriminalitet gatelangs, de som lar ungene sine tigge uhemmet - og de søkkrike kongene som kommer hjem fra utlandet med altfor dyre biler og altfor mange gullkjeder dinglende rundt halsen. Det er disse siste som bekrefter klisjeene og fordommene.
Uansett kan aldri rumenske myndigheter fraskrive seg ansvaret for å behandle romas som alle andre innbyggere i landet, - og gi dem de rettighetene de skal ha. Den beste måten å gjøre dette på er å gi alle i landet et akseptabelt liv økonomisk. President Basescu fikk mye pepper da han åpent kritiserte sigøynerne for flere sider ved levesettet deres - blant annet at de ikke sender ungene sine på skole, men mange vedgikk at han hadde mange poeng - og at en dialog ikke bare består i å synes synd på sigøynerne. Slik som det ofte gjøres i skandinaviske politisk riktige mediareportasjer, mens man i privat skjult rasisme forbanner tiggende sigøynere på Karl Johan.
En EU-undersøkelse blant 23000 sigøynere i sju EU - land viser at sigøynerne i Romania er de som føler seg minst diskriminerte. Verst ut var Tsjekkia der hele 64% av etniske roma føler seg diskriminerte, deretter Ungarn 62%, Polen 59 %, Hellas 55% , Slovaka 41%, Bulgaria 26% og Romania 25%. Undersøkelsen ble gjort i 2008. | Kilde: hotnews.ro | 29.04.09
www.caplex.no :"Sigøynere, vandrerfolk med opprinnelse i N-India og som i dag i hovedsak finnes i Europa. Ordet sigøyner kommer fra gml. bulgarsk acigane via ungarsk og skal svare til det bysantinske atsinganoi. 6—11 millioner regnes som s., hvorav ca. 3 mill. taler sigøynerspråk. Regnes til to hovedgrupper: roma og sinti. De første s. kom til Europa i forbindelse med de mongolske angrepene på 1200-tallet. Har ofte vært utsatt for vilkårlige overgrep, verst i Hitlers konsentrasjonsleirer der ca. 500 000 ble drept"
Mannen over som
sa dette 4.nov 2009 på REALITATEA TV er herr L. Orban,visepresident i
Romanias tredje største parti PNL, medlem i Romanias nasjonalforsamling og
tidligere transportminister. Han er dessuten linselus i debattprogrammer på
Antena 3 og leder flere kommisjoner i det rumenske parlamentet. Standarden
han utstråler i media, taler for seg selv i boblen over, Siden over 5
millioner rumenere stemte på Basescu, har Orban dermed definert 5 millioner
av sine landsmenn.
BILDET UNDER:
RPOSTENS ION I FOTOTREFF MED BASESCU SIST VÅR.
TERMINAL A
Romania har rundt dusinet med med aktive flyplasser og flere av dem har direkte forbindelse med utlandet. Å fly innenlands er ikke vanlig i Romania, siden dette er relativt dyrt og man kommer totalt sett like raskt fram med tog eller buss - eller privatbil. Det er derimot mange tlbud på flyreiser inn og ut av Romania. Disse billettene kan koste vesentlig mindre enn en flybillett innen selve Romania. De viktigste flyplassene i Romania er i Bucuresti ( 2 ), Timisoara, Cluj Napoca , Tirgu Mures, Iasi, Bacau, og Constanta
OTOPENI
Romanias hovedflyplass ligger rett utenfor Bucuresti og kalles for Otopeni - ( siste i-en faller bort hvis du skal si det på rumensk). Flyplassen heter egentlig HENRI COANDA INTERNATIONAL AIRPORT BUCHAREST, men Otopeni blir en grei forkortelse. Koden for flyplassen er OTP - eller BUH - som er en samlingskode for både Otopeni og naboflyplassen, lillebror BANEASA. Her går lavprisflyene og chartertrafikken når rumenerne skal til varmere strøk. i 2009 kom administrasjonen av de to flyplassene inn under samme tak - og det skal være politisk vilje til å bygge en ny storflyplass | .MER
FLYTOG - NESTEN
Det går tog fra HENRI COANDA OTOPENI flyplass til hovedjernbanestasjonen GARA DE NORD. Endelig vil mange si. Forbindelsen kalles AIRPORT EXPRESS og er ikke egentlig et flytog, men en kombinasjon av buss og tog. Billetter selges på både jernbanestasjonen og flyplassen. Forbindelsen er den beste hvis du vil unngå drosjemas, og du skal videre til andre steder i Romania med tog eller buss. Busstasjonen er bare et kvartal fra GARA DE NORD. Og snart skal linjen helt fram til flyplassen stå klar. Snart.
Glimrende guide som utgis gratis i papir i alle større rumenske byer | flyplasser | malls | stasjoner
Rumensk film før og når, rumenske og internasjonale
Draculaslottet i Bran sett i en lite skremmende vinkel fra Branparken.
TIL LESERBLOGGEN | KLIKK BILDET UNDER
Send oss mail med meninger og tips, vi leser og legger ut brevene. Bare fornavn hvis du ikke ber om at fullt navn evt epost skal oppgis. Leserbrev samles opp og legges ut et par ganger pr uke.
Det er lett å havne i den sementerte oppfatningen at romafolket er undertrykt og forfulgt, og lever som sosiale parias i det storrumenske samfunnet. Denne vestlige og internasjonale oppfatningen er prefabrikert og dokumentert gjennom rapporter, TV-dokumentarer og statistikk. Fakta kan ikke avvises, men bildet er mer sammensatt for de som bor i landet. Her som ellers er det ikke et enten-eller, men et både-og.
RUSINE
ORBAN RUSINE 
