Sitemap
Førstesiden
Email

Sykkelferie | På hjul med Tor og Hans Christian

PÅ SYKKELFERIE I ROMANIA

Hvis du er vel forberedt og er godt utstyrt, er det å sykle rundt i Romania den mest spennende måten å oppleve landet på. Landet har  utrolig variert natur og mange uoppdagede fliker turistmessig - så det er sannsynlig at du vil ha med deg unike minner. Ute på landsbygda er sykkelturister fra utlandet også svært uvanlig, så du får masse oppmerksomhet. Ute på landsbygda kan du oppleve å bli feiret som en celeber extraterrestrial og få venner for livet. Selv om få mennesker her snakker annet enn rumensk.

Generelt sett kan man si at ungdom i Romania snakker bra engelsk, de med utdanning også fransk. I områder som Brasov, Sibiu og Sighisoara snakker flere tysk, også tradisjonelt. I Cluj og andre byer er ungarsk vanlig. Kan du spansk eller italiensk, vil de fleste forstå deg siden rumensk er et latinsk språk.

Begir du deg ut på en lengre sykkeltur i Romania, bør du nok ha syklet en del i andre land først, fordi erfaring og selvtillit trengs i møtet med et land der sosial elendighet og ulikheter nå er så sementert at en syklist på en "flashy bike" automatisk også vil bli interessant for banditter. Små eller store sådanne. Det er opplagt at man er tryggere hvis man sykler flere sammen og ikke kringkaster eventuelle verdier man har med seg i unøde. Man må være svært godt forsikret og ha back-up på en eller annen måte gjennom telefonlista i mobiltelefonen. Kontaktadresser til den norske ambassaden i Romania finner du på www.norvegia.ro 

GPS er utbygd i Romania og kan være et hjelpemiddel hvis man gjemmer dingsen godt i ryggsekken ellers.

Når det gjelder ruter og detaljinfo finnes det en privat engelskspråklig side som gir masse gode tips og reiseruteforslag. Du finner den på http://www.homestead.com/travelinhobo/Romania.html  Denne sida er den beste jeg har funnet om det å sykle i Romania.

Romania har en egen sykkelorganisasjon FEDERATIE ROMANIA DE CICLISM i Bucuresti, Str. Academiei nr 2 - med telefon 0040 - 1 - 312 7042 og faks 0040-1-210 0161. Det er neppe trolig de svarer på faks, så ring. De har ikke egen nettsida så lang jeg har sett, men de samarbeider med engelske www.ctc.org.uk . De skal også ifølge Lonely Planet ha gitt ut en bok om det å sykle i Romania, selv om det ser ut til at de gjemmer denne informasjonen på selve nettstedet.

Andre nettsider som bør inngå i planleggingen er

  • www.antrec.ro - agroturisme, privatlosji, fjellinfo

  • www.cazari.ro - privat innkvatering, moteller, pensjonater i Romania

  • www.hotels.ro - hotellrom hvis budsjettet er stort

  • www.cfr.ro - togtider og togpriser i Romania. Sykkelen kan tas med på alle tog i "vagon de bagaje", men du kan også ta den med som ekstrabaggasje mot avgift i selve togvognen hvis du avtaler med konduktøren. Men pass på, lommetyver kan entre togene under lengre stasjonsstopp.

  • www.dbahn.de  - togtider i Europa

 

Tor og Hans Christian skrev flere rapporter til ROMANIAREISER.com - både i 2007 og 2008 - og de to karene har høstet mange erfaringer om det å sykle på Balkan og Romania. Vi har tatt med rapporten fra 2007 i sin helhet på denne siden da den kan være av interesse for andre som planlegger slike turer Rapporten ble publisert på blog og er derfor organisert deretter.

 

PROLOG 16.MAI 2007 

Hei alle lesere av AltOmRomania! Jeg heter altså Tor og kommer fra Vestfold. Sammen med en kamerat, Hans Christian Hotvedt, er vi på (sykkel)hjul fra 18 mai. Vi er to halvgamle herrer såvidt under og over 50 år med permisjon fra fruene her hjemme for å dra på vår årlige sykkeltur. Den turen vi nå skal ut på startet egentlig i Donauechingen i Tyskland for 2 år siden. Vi har syklet langs elven Donau fra kilen nevnte sted og frem til Wien den første sommeren. Ca 100 mil. I fjor syklet vi fra Wien til Beograd, også det ca 100 mil. I år skal vi fortsette fra Beograd ca kl. 1430 fredag den 18. mai hvis alt går som det skal. Første ettermiddag blir strekningen Beograd aerodrome til Smederevo hvor vi tar turens første Pivo. For dere som kanskje kjenner til Romania er Pivo i Serbia det samme som Bere i Romania. F.eks. Ursus... eller øl om du vil..

Vi bruker helt vanlige hybridsykler og er IKKE racersyklister, men i vanlig god form tenker jeg. Vi bruker våre egne sykler som vi bringer med. Merkene er Merida og Marvil - det var reklamen!!

Vel vel det får være nok for i dag 16 mai. Forberedelsene må gå sin gang. Imorgen på selveste 17 mai går turen til Gøteborg med toget. Flyet til Beograd i Serbia går på morgenen 18 mai, så det blir en rolig 17 mai feiering. Ha en fin 17 mai både dere som er i Norge og i Romania og andre steder på Balkan!

Tor & Hans Christian.

 RAPPORT 1 

Hei igjen.  Som dere sikkert har merket har rapportene fra vår lille ekspedisjon uteblitt - frem til nå...  Årsaken er hovedsaklig to ting:  Været var ekstremt dårlig  de første tre dagene, samt at det viste seg umulig å finne internetttilgang mange steder langs ruten spesielt i Serbia og Bulgaria.  Derfor bestemte jeg meg for å vente til vi var vel hjemme igjen.
 
Så her begynner ferden!  Vi startet altså med fergen Horten Moss på 17 mai, og ankom velberget over fjorden og tok toget til Gøteborg.  Her overnattet vi på hotell (til svensk blodpris selvsagt)
 
Mandag 18 mai kl. 0730 gikk turen til flyplassen med taxi.  Serbisk sjåfør selvfølgelig!  Kl. 1005 lettet vi med JAT med kurs til Stockholm og så Beograd.  Innsjekk gikk greit, sykler og alt pikkpakk kom med uten tilegg.  Kr. 1.200 betalte vi for turen, noe som er en grei pris.  JAT anbefales! 
 
Landet kl. 1430 i Beograd i øsende regnvær.  Taxi med sykler og det hele ned til sentrum, hvor sykkelturen startet.  Det regnet mer og mer, og det er ikke lett å sykle ut av Beograd fra før av!  Trikkeskinner, trolleybusser og regnvær kombinert med sterk biltrafikk  er en uslåelig kombinasjon for å knekke pågangsmotet til en syklist!  Men vi kom oss da etterhvert i retning Smederevo som var dagens mål.  Kl. 2230 ankom vi byen fremdeles i et øsende regnvær.  Det viste seg svært vanskelig å finne hotell, men etter en times leting ankom vi hotel Krona, som er supert  moderne B&B.  Her tok vi inn for natten og slikket våre sår.  Middag med turens første pivo og nydelig hvitvin fra Montenegro ble inntatt på en restaurant like ved.  Kr. 30 p.p. er vel ikke værst for biff og hamburger m/ drikke?  Super service og masse hyggelige mennesker.
Dagens etappe:  47 km
 
Tor

 RAPPORT 2 

 

Hei igjen!
 
Som den skarpe iakttager sikkert la merke til i forrige etapperapport startet turen altså IKKE MANDAG 18 mai, men fredag 18 mai fra Gøteborg.  Jeg er ingen dreven journalist, så dere får ha meg unnskyldt!
 
Lørdag 19 mai opprant, og etter nydelig frokost på hotel Krona, samt litt stell av syklene var vi på hjul igjen kl 0900.  Smederevo er en by i fremgang preget av at US STEEL driver et stort stålverk med flere tusen ansatte med ordnede arbeids- og sosiale forhold.  Direkte pen er byen ikke, men den har sin sjarm og menneskene er som ellers i Serbia hyggelige, nysgjerrige og hjelpsomme.  Vi syklet litt på kryss og tvers i forhold til himmelretningene, men i sum kom vi oss selvsagt østover langs Donau.  Vi syklet bl.a. gjennom Pozarevac som har en hyggelig markedsplass og en flott kirke.
 
I Drmno (nei, det er ikke skrivefeil!) stanset vi for å etterfylle litt vann på en landsens kominert butikk og vertshus.  Her ble vi selvsagt bedt inn på en pivo, og svake som vi er sa vi ikke nei takk.  Etter en prat med munn og fingerspråk og utveksling av erfaringer rundt serbisk og norsk øl skulle vi til å reise videre.  Plutselig drønnet det voldsomt i døråpningen, og vi skvatt til.  Det viste seg å være to unger som lekte seg litt, og det var ikke noen norsk kinaputt nei!  Når det smeller slik 2 meter unna en i Serbia blir en noe skvetten av seg ja, men ungene hadde det moro og vi med - etter hvert -. 
 
Været var regn, atter regn hele dagen, og alt utstyr var søkk vått.  Vi skjønte at vi etter hvert ville få problemer med å sykle så langt som planlagt.  Veien begynte å bli preget av været, og det mørknet fort.
 
Vi bestemte oss for å runde av dagen i byen Veliko Gradiete.  I selve byen er det ikke noen overnattingsmulighet, så vi fikk oss et hotell i "Sølvbyen" Beli Bagrem et par kilometer unna.  Denne lille feriebyen er et velfrisert feriested for folk fra Beograd.  Vi er ute etter å treffe vanlige folk fra stedet vi besøker, og tok derfor taxi inn til Veliko Gradiete.  Her gikk vi på bar og koste oss med noen pivos og kaffe.  Vi merket at en politimann som patruljerte utenfor kom inn i baren, og kontrollerte en person som ikke var fra byen.  Oss kontrollerte han ikke.  Kl. 2300 var det tid for å gi oss og komme oss tilbake til hotellet.  Ingen taxi var å oppdrive, derfor spurte vi denne politimannen om han kunne hjelpe oss.  Han prøvde virkelig, men forklarte at politibilen var opptatt i annet ærend.  Men han ville allikevel hjelpe oss og gikk derfor inn på baren  igjen og beordret to av festdeltagerne til å kjøre oss.  Disse kom lydig ut - man gjør da som politiet sier! - og var klare til å kjøre:  Problemet var at de mildt sagt ikke var i nærheten av å være edrue,  og en kjøretur med dem langs diket ved Donau virket ikke fristende.  Heldigvis kom en taxi, og vi avslo derfor høflig tilbudet om gratis kjøre til politimannens store forbauselse...  Taxien kostet oss 8 kroner, og det var verdt pengene! 
 
Flott by, og flotte mennesker - men drittvær!  Fortsettelse følger - følg med, følg med på denne vår store ferd mot Mare Negro!!
 
Dagens etappe:  88,8 km
 
Tor

 RAPPORT 3 

 

Hei, her er jeg igjen!
 
Søndag 20 mai startet med flott vær, og vi fikk låne vannslangen av vaktmesteren på hotellet og fikk spylet av syklene våre som var innsmurt med gjørme fra de siste dagenes strabaser.  Store deler av hotellets besetning stod oppstilte da vi reiste og tok farvel med oss.  Da vi hadde syklet noen meter kom regnet igjen, og så var det på han igjen som det heter...
 

      

Vi kom nå inn i Derdap nasjonalpark som er et fantastisk flott område, med storslåtte åser som vi syklet i.  Vi så ned på Donau mil etter mil og elvetrafikken som passerte var fantastisk å se på.  Over på den andre siden hadde vi enda en fantasisk utsikt:  Romania som etter hvert dukket opp med store åser og fjeller.  Donau skjærer gjennom og dette gir en flott opplevelse.  Om du bare skal oppleve en ting ved Donau så gjør det i dette området!  Det er som å sykle i Geiranger ganger 10!
 
Etter hvert lettet været igjen og vi fikk sol og deilig vær.  Vi lunsjet på en landsens kro sammen med fire bønder som koste seg med pivo og solid bondekost, og det samme gjorde vi.  Nede på elva hadde vi underholdning i at to store elvebåter som skjøv på flere lektere skulle snu,  og det er en komplisert operasjon.  Over på rumensk side så vi små gårder som klorte seg fast i åssidene akkurat som på vestlandet.  Romania overrasker!!

 

Etter hvert kom vi til Donji Milanovac hvor vi overnattet på et kjempekoselig hotell oppe i åsen.    En flott dag med mye natur!  Det eneste minuset sett med sykkelbriller må være tunnelene på strekningen som er mange, bekkmørke, men heldig heldigvis ikke altfor lange!
 
Dagens etappe:  86,2 km
 
Tor

 RAPPORT 4 

Hallo, på`n igjen!

Mandag 21.05 opprant og vår lille ferd fortsatte. Vi trillet ned bakken fra hotellet i Donji Milanovac og la i veg. Først måtte vi rundt en elv som renner ut i Donau. Vi måtte sykle ganske mange km oppover langs denne elven før det gikk en bro over. Da var det bare å sette kursen ned til Donau igjen og fortsette nordover mot Golubinje og senere til det punktet på Donau som er smalest og dypest. Her skjærer elven seg gjennom åsene på Serbisk og Rumensk side, og vi stod oppe i åsen på serbisk side og beundret dette synet. Strømmen var svært sterk, nesten som Saltstraumen for de som har opplevd den! Her må det være vanskelig å navigere elvebåtene siden det er svært trangt og altså sterk strøm. Litt forbi dette punktet så vi et pussig syn oppe i åsen på Rumensk side; Monumnetul Decebalus Rex, som er hogd ut i fjellsiden. Det er 40 meter høyt og er 25 meter bredt, så her snakker vi om dimensjoner! Det er et gigantisk mannsansikt.

Vi var nå for alvor inne i nasjonalparken Derdap og dagen var fantastisk med nydelig vær og panoramautsikt hele dagen over mot åsene på den rumenske siden. Vi nærmet oss nå Derdap demningen som er verdens 3 største demning og sperrer av hele Donau. Det er et slusesystem på Rumnesk side som slipper igjen skipstrafikken. Det er et gigantisk kraftverk som de to landene samarbeider om. Vi hadde tenkt oss videre nedover elven på Serbisk side for å krysse inn i Bulgaria og deretter over elven og inn i Romania allerede denne dagen. Men rett før vi kom til demningen ble det værskifte, og vi var tilbake til "normalen" igjen. Et forrykende uvær kom over oss, og det var bare å tre på regnutstyret igjen. Det lynte og tordnet så vi syklet nesten inn i en Science Fiction film. Ikke lystelig når vi skulle passere det nevnte kraftverket. Derdap markerer slutten på nasjonalparken med samme navn i Serbia.

Vi besluttet å stoppe turen for dagen og komme oss i hus. Vi antok at byen Drobeta-Turnu Severin på rumensk side var et koselig alternativ i og med at den er betydelig større enn sin søsterby Kladovo på serbisk side. Vi syklet over demningen, og det var et majestetisk syn selv om været tok vekk noe av gleden. Grensepasseringen gikk fint, bare hyggelige betjenter på begge sider. Vi provianterte med serbisk urtedram i taxfreebutikken, så vi skulle nok klare oss bare vi kom i hus! Turen gikk etter hvert nedover langst elven pnå på rumensk side, etter å ha ventet en halv times tid under tak på en bensinstasjon. Årsaken var at det regnet, tordnet og lynte så ille at det ikke var teknisk mulig å sykle i den tette trafikken. Trafikken var i det hele tatt mye verre på den rumenske siden av grensa. Masse tungtrafikk!!

Vi installerte oss etter hvert på hotell Continental Parc i Turnu Severin - et meget godt hotell var det også!! Hjelpsom betjening og høy standard til en rimelig penge.Vi fikk tørket både oss selv og noe av tøyet.

Vi var en del rundt i byen og Turnu Severin er en veldig elegant og flott by med vestlig standard i sentrum. Spiste kjempegod pizza og drakk vår første bere halbe med Ursus - et hyggelig gjensyn!!

Dagen etter ville vi fortsette ved å ta fergen over elven tilbake til Kladovo i Serbia - men så enkelt var det ikke. Mer om det i neste episode!

Dagens etappe: 69 km

Tor


 RAPPORT 5 

Hei kjære lesere - da er min lille reiseskildring i gang igjen.
 
Tirsdag 22.05 dukket opp for oss etter alt slitet dagen før.  Vi var temmelig søvndrukne etter alt slitet dagen før.  Herlig frokost på hotellet før vi pakket, stellte syklene og rullet nedover mot havna.  Ifølge alle våre kart og reisehåndbøker skulle det gå en liten ferge over mot Kladovo i Serbia.  Men nei, i virkelighetens verden - her anskueliggjort  av grensepolitiet  i havna - går det ingen slik ferge.  det var to år siden denne var nedlagt.  Eneste mulighet for komme oss over på serbisk side igjen var å sykle 13 km tilbake opp til Derdap og over demningen og 13 km nedover igjen på serbisk side.  Da ville vi komme til Kladovo som vi nå stod og kikket på over på den andre siden av elva.
 
Vi bestemte oss for å gjøre som skissert ovenfor og syklet trøstig i vei.  Veien på serbisk side er bedre å sykle på, og mer rettlinjet, og dessuten ville vi oppleve også Bulgaria for å få med oss samtlige land langs Donau.
 
I Kladovo tok vi kaffepause  kl.1100.  Deilig tyrkisk kaffe og Capuchino til NOK 3 pr stk.  Som alltid god service og hyggelige mennesker i Serbia.  Deretter tok vi et lite stunt og syklet over et fjellparti på halvannen mil.  Hardt men effektivt.  Vi kom da frem til byen Milutinovac og syklet videre sydover mot Brza Palanka og Negotin. 
 
 På denne strekningen hadde vi en artig opplevelse.  Langs landeveien midt mellom to små landsbyer var det et lite begravelsesbyrå.  Her var det åpen dør med kisteutstilling og diverse utstyr som trengs for en ordentlig begravelse.  På utsiden satt det to karer, daglig leder og en til, omtalt som bodyguard av sjefen.  De satt og hygget seg med kaffe og serbisk dram, og disponenten selv var - skal vi si - noe indisponert.  Vi ble selvsagt bedt inn til siden.  Vi fikk både kaffe og dram, og vi bød på nyervervet sjokolade.  Gutta fortalte at de satt i en form for beredskap, men at det på ingen måte var liv om å gjøre, noe vi måtte si oss enige i.  To begravelsesbiler stod utrykningsklare i veikanten, hvem som eventuelt skulle kjøre var noe uklart.  Etter fotosession tok vi farvel etter høflig å ha avslått mer enn en liten tynn dram.  Vi syklet videre til tonene av serbisk popmusikk på meget høyt nivå som stod på i og rundt lokalene.  Ingen trist musikk her nei!  Etter hvert nådde vi frem til Kobisnica som er siste by før grensen mot Bulgaria. 

 
Vi tok farvel med Serbia - dette landet som etter min oppfatning er sterkt undervurdert som turistland.  Landet er kjempefint med vakker natur og ikke minst fantastiske mennesker.  Etter å ha syklet gjennom store deler av Serbia har jeg ennå til gode å møte et eneste negativt menneske!  Mange er fattige, men stoltheten har de i behold!  Sikkerheten bør du ikke å tenke hvis du vurderer å reise dit.  Oppfør deg normalt høflig  og avslå mer enn en liten høflig dram eller pivo når du blir invitert på det.   Åpenlys prostitusjon foregår ikke.  Vi ble aldri utsatt for noe som helst, og det er også svært lite voldskriminalitet hvis en bare unngår Kosovo (Som også er veldig fint, men kun for viderekomne for tiden p.g.a. sikkerheten)  Derdap nasjonalpark er en STOR opplevelse som absolutt kan konkurrere med Vestlandsfjordene.  Jeg skal heldigvis tilbake til Serbia en tur allerede i juli for å besøke en serbisk venn.  Gleder meg allerede til å vise familien dette vakre landet med de enestående menneskene.  Skal også til Monte Negro noen dager, men det er en annen historie.....
 
Så rullet vi ut av Serbia og inn i Bulgaria, som vi kun skulle oppholde oss i noen timer.  Vi kom inn i byen Bregovo som er mildt sagt svært fattigslig og en etter vår oppfatning ussel grenseby.  Dette stod i sterk kontrast til vår erfaring og oppfatning av Serbia.  Vi syklet langs jordelandskap i Bulgaria i retning av Vidin.  Det var svært synlig at landbruket ligger langt etter Serbia.  Åkrene var tynne, og grønnsaksjordene dårlige.  Løshunder, eselkjerrer og fillete unger forsterket inntrykket av fattigdom.
 
 
Vi syklet alt vi orket gjennom Bulgaria for å komme oss over med fergen fra byen Vidin.  Kl. 1950 ankom vi fergestedet, og her møtte vi turens første prostituerte som betjente fergetrafikken som ankom fra rumensk side.  Trist å se....  Vi måtte vente helt til kl. 2200 før fergen gikk over til Calafat i Romania.  På veien over traff vi noen bulgarere som skulle kjøre bil til Paris.  NON-stop i en gammel Opel Vectra med vann og loff som niste.  Hva de skulle gjøre i Paris spurte vi ikke om.....
 
Vi fikk hvertfall et veldig dårlig inntrykk av Bulgaria, men jeg gjør oppmerksom på at vi kun så en liten flik at dette landet, så jeg vil være forsiktig med å dømme det nord og ned som turistland. 
 
Vel over i Romania fikk vi grei hjelp av grensepolitiet i Calafat til å finne et hotell som lå like ved havna.  Alt var imidlertid bekmørkt slik at vi brukte lang tid på å finne hotellet.  Ut av en mørklagt resepsjon kom en "grå" resepsjonist.  Han hadde ledig rom til 25 euro p. rom m/ frokost.  Vi slo til, hadde egentlig ikke noe valg.  På vei opp i etasjene måtte vi kjøre en og en i heisen, for den var meget liten og skrøpelig.  Jeg kom meg velberget opp, men Hans Christian ble sittende fast mellom etasjene.  Han dunket i veggen, og fikk etter hvert hjelp av resepsjonisten som ikke leet på et øyelokk over at heisen hadde stanset for en gjest midt mellom etasjene.  Vi innlosjerte oss på rommet som ikke var akkurat luksøriøst.  Toalettet virket ikke til å begynne med, og det var ikke varmt vann i dusjen.  Vi la oss rett og slett til å sove for dette ble bare en kort stopp!  Trøsten var at dagens etappe endelig, p.g.a. været som nå var blitt bedre, var kommet opp på et "anstendig" nivå.  Godt at denne typen hotell og betjening heldigvis er på vei ut i Romania.
 
Følg med. følg med - nå starter turen for alvor i Romania!  Mer om det i neste bolk. 
 
Dagens etappe:  129 km
 
Tor

 RAPPORT 6 

Hallo igjen.
 
Onsdag 23 mai opprant og ferden fortsatte.  Vi innså at p.g.a. utfordringene vi hadde møtte første del av turen værmessig sett, ville vi overhodet ikke nå vårt mål om å nå hvertfall Svartehavskysten pr. sykkel i år.  Men det å være på sykkeltur i jomfruelig mark betyr å være fleksibel og åpen for endringer underveis, så vi lot oss ikke affisere av det.  Vi har et motto når vi er på tur:  Vi skal ikke`no sted!!!  Turen blir til underveis og det er opplevelsene vi hele tiden møter som gjør denne ferieformen så spennende, og attpåtil svært rimelig som ferieform.  Hvis en lærer seg at reisen er selve turen, ikke målet, da er koden knekt og en er en skikkelig globetrotter!
 
Vel, nok av egne betraktninger.  Som beskrevet i forrige etappe gikk turen nå videre fra Calafat.   Om morgenen var det frokost.  Siden vi var de eneste gjester blant ca 100 rom fikk vi frokostvertens fulle oppmerksomhet.  Han var forøvrig identisk med nattportieren.  Frokosten var en kopp vann med en anelse brun farge, en halv loffskive som hadde sett sine bedre dager og en trekantet skive med gulost.  Videre en inntøret agurkskive og antakeligvis en form for omelett.  Etter å ha betalt forlot vi hotellet klart for neste etappe.
 
Vi la trøstig i vei, og været var nå betydelig bedre med ca 25-27 varmegrader og for det meste sol.  Herlig!!  Vi syklet gjennom masse rumenske små landsbyer, og ble mottatt som konger!  Bare hyggelige mennesker  her også, og da inkluderer vi sigøynerne som bebor en el av disse landsbyene.  Behandler en sigøynerne med verdighet og åpenhet er de stort sett hyggelige og naturligvis nysgjerrige på hvem vi er.  Turister er ikke dagligdags på disse kanter.  Vi syklet forbi endeløse sletter  med jordbruksarealer som blir drevet på en langt bedre måte enn det vi hadde sett i Bulgaria.  Folk ropte og hilset til oss fra de underligste steder.  Rekorden innehas av en lokfører som for en stund glemte hele godstoget med 45 vogner etter seg i stor fart, og som hang ut av førerhuset med hele overkroppen og gliste og ropte til oss, og innbød til kappkjøring...  Rekorden deles muligens med en bonde ca 300 meter ute i maisåkeren som hoiet og ropte til oss samtidig som han viftet med hakken.   Unger sprang etter oss og av og til kastet vi noen Snickers til dem til stor begreistring.  Men jeg understreker at med et eneste unntak var det ingen av den som tagg.  De var bare naturlig nysgjerrige på ungers vis.
 
I en liten landsby hvor vi hadde en kort pause for å ta en øl, altså en bere Ursus, glemte vi igjen styreveska til sykkelen.  Vi kom på det noen hundre meter bort i gata, og da stod en sigøyner klar med veska i det han var i ferd med å springe etter oss.  Alt innholdet var urørt.  De lokale som var i vertshuset  hadde hatt all verdens mulighet til å stjele veska, men nei!  Ikke akkurat det inntrykket en får når en leser om sigøynere i avisene hjemme.  Kanskje vi er litt forutinntatt her i landet??
 
Vi syklet nå rett østover (stort sett) og det er menneskene vi husker, ikke nødvendigvis landskapet, som kan være kjedelig på disse kanter.  Endeløse jordbrukssletter hele veien avbrutt av landsbyer.  For avvekslingens skyld stanset vi en av de mange minibussene som går på kryss og tvers over hele Romania.  Etter litt forhandling tok sjåføren med oss og syklene for 20 RON til Corabia.  Her ville vi prøve å overnatte.  Det vi ikke visste var at sjåføren antakeligvis bærer på en hemmelig drøm å kjøre formel 1, men at han foreløpig må ta til takke med en Fiat Ducati 19-seters minibuss.  Farten var kontinuerlig mellom 100 og 140 bortsett når han tok opp nye passasjerer eller slapp av noen.  Vi passerte mengder av landsbyer og det gikk så høner, eselkjerrer, fotgjengere og annet spratt.  Jeg stirret stort sett ned i gulvet for å slippe å plage meg selv unødig, men jeg kikket rett forover idet vi var inne i en liten landsby.  Situasjonen var som følger:  Fart 130 km/t  Fartsgrense:  40 km/t.  I veien foran minibussen:  En lastebil og to personbiler i møte, en eselkjerre med sigøynere og høylass foran i samme fartsretning som oss, mange lekende barn, kjerringer som stod og pratet bortover i veikanten og to menn som trillet på et lastebilhjul.  Alt dette ble passert samme fart.  I bussen var vi 19 passasjerer inkludert barn.  Men det gikk bra, og snart hadde vi kjørt 8 mil til byen Corabia.  Her hadde vi tenkt å overnatte.

 
Vi satte oss ned på byens busstasjon hvor vi møtte to glade herrer, som vi døpte om til Karius og Baktus.  De var hjelpsomme og glade og bar preg av å leve etter mottoet "for livets glade gutter går solen aldri ned".  Håper bildet viser hva jeg mener.  Vi traff også to tyske syklister som hadde startet fra Donaus kilde akkurat som oss.  de syklet nå for femte sesongen.  De var de neste sykkelturister vi traff etter Beograd.  De hadde undersøkt, og det viste seg at hotellet i Corabia var nedlagt.  Vi ville derfor sykle videre til Turnu Magurele, byen med den flotte katedralen Stantul Harlambie.  Tyskerne ville også sykle sammen med oss, selv om de egentlig hadde bestemt seg for å ta toget til Bucuresti samme kveld for å avskutte årets tur. 
 
Imidlertid fikk den ene tyskeren trøbbel med pedalen allerede etter en kilometer, og de snudde derfor og forlot oss.  De hadde ingen form for verktøy med seg, men det bør man ha!!  Vi tilbød dem hjelp med vårt verktøy, men de var slitne og leie og returnerte som sagt.
 
Vi ankom Turnu Magurele ca i 1900-tiden.  Her installerte vi oss på hotel Turnu Parc, som er et kjempeflott og hyggelig hotell.  Betjeningen er enestående i sin hjelpsomhet.  Anbefales!  Vi spiste middag på en koselig pizzarestaurant og hygget oss med et par Ursus før kvelden var over.  Turnu er en flott og koselig by med mye å se! Igjen:  Romania overrasker!
 
Snart var det kvelden og tid for å gå til ro for natten.  Fortsettelse følger i neste etappe!
 
Dagens etappe:  91 km med sykkel og 80 km "juks"  med minibuss.
 
Tor

 

SISTE RAPPORT FOR DENNE SOMMEREN

 

Hei alle sammen - her kommer min siste rapport fra årets tur.
 
Torsdag 24. mai opprant, og vi våknet (heldigvis) opp på vårt utmerkede hotell i Turnu Maugurele.  Været var nå kjempebra, med 25 til 27 grader og strålende sol.  Vi innså nå for fullt at vi ikke ville nå frem til Constansa ved Svartehavet i år ved å sykle.  Vi drøftet derfor hvilke muligheter som forelå, enten kunne vi sykle så langt vi kom på torsdag og fredag som var de resterende "sykkeldager", eller vi kunne avslutte årets sykkeltur og bevilge oss et par dager ute ved Svartehavet.  Vi var mest fristet av det siste, makelig anlagte som vi er, og vi syntes også vi kunne fortjene det etter alt det strabasiøse i turens første del.
 
Hva gjør en så?  Hvordan organisere dette?  Jo - da er gode råd billige - og man kontakter altomromania.com selvfølgelig.  Vi hev oss og syklene på bussen i retning mot Bucuresti og ringte webmaster.  Han var tilfeldigvis i Brasov sammen med rumenske venner, og de kunne komme innom og plukke oss opp i Bucu.  Kl. 1330 møttes vi og ferden gikk mot Svartehavet.  Syklene leverte vi inn til oppbevaring på jernbanestasjonen på garda de nord.  Men før vi kom så langt hadde vi  vi hatt en lite hyggelig opplevelse.  Fra busstasjonen vi ankom til i Bucu og bort til jernbanestasjonen er det 6 km i meget tett trafikk.  Hans Christian ble regelrett påkjørt av en stor varebil med henger som kom bakfra.  Speilen traff Hans Chr., men etter litt sikksakkkjøring i turbulensen kunne han  fortsette, og kom oss velberget frem til MacDonald på jerbanen.  Etter litt trøstespising og en bitteliten (ok da - den var nokså stor) Ursus var Hans Christian klar igjen.
 
Som sagt - nå var vi kommet oss på vei mot Svartehavskysten ved hjelp av Webmaster og hans venner.  Han hadde ordnet rom for oss i Eforia Nord, og her ankom på i 1900 - tiden på torsdagskvelden.  Ypperlig koselig lite pensjonat  med rene og pene rom 5 min unna stranda.  Bedre kan en ikke ha det!  Vi spiste som vanlig middag og rusla litt rundt i Eforie Nord.  Vi bevilget oss til og med kaffe og Aleksandriov (rumensk brandy) og Amaretto (likør) og slappet bare av.
 
På fredag gikk dagen med til å først ligge ved swimmingpoolen på kjempehotellet i byen.  Gratis var det også nå som ikke sesongen var ordentlig i gang.  Bellgirlen bar Ursus til oss og livet var herlig for trøtte sykkelbein!.
 
Etter lunch forflyttet vi oss til stranda.  Deilig, og faktisk også deilig vann allerede.
 
Om kvelden spiste vi middag sammen med Webmaster og Florin på en tyrkisk restaurant du finner like ved moskeen i Constanta.  Fantastisk mat, jeg har vært der før og det er like godt hver gang.  En flaske Murfatlar SEC hvitvin ble det også, kan livet være bedre?
 
På lørdag var vi en tur i Mamaia, og her ble det gjensyn med "gamle tomter" i området rundt hotell Central og Vega/Alcor.  Hotell Vega er under totalrenovering og blir åpnet neste vår igjen.
 
Jeg er klar over at mange er uenig med meg, men jammen er Mamaia det ultimate strandsted for undertegnede.  De får snakke om Eforie og Venus og jeg vet ikke hva, men området ved  "suppekjøkkenet" nedenfor Central er og blir sol og sommer!
 
Lørdag ettermiddag var det tid for oppbrudd og Florin kjørte oss inn til Bucuresti samme kveld.  Så var det opp til flyplasshotellet og kort overnatting før vi syklet bort til terminalen og kom oss hjem til gamlelandet via London og Køben (Totalt kr. 1.200 med sykler, derfor den noe merkelige reiseruten, men hva gjør en ikke for billige flybilletter?.)  Vi fløy med Tarom.  Moderne fly og gratis mat og drikke.  Anbefales!!
 
Vel hjemme igjen hos våre respektive venter hverdagen, men Serbia og Romania vil alltid være der i tankene.  Dessuten er planleggingen av neste års ekspedisjon i full gang.  Da venter deltaområdet oppe mot grensen til Ukraina.  Det blir spennende!  Så hvis webmaster gir meg spalteplass blir det noen rapporter også da.
 
Takk for meg så langt - husk at hvis du hvertfall skal ta en ferietur i sommer, så ikke glem Serbia og Romania som fullgode og spennende reisemål - begge vil overraske deg!!
 

Tor og hans gode reisekamerat Hans Christian

Førstesiden

 

EPOST TIL ROMANIAREISER

 

Koder | links for flyplasser i Romania | Kan settes rett inn i søkefelt
OTP   Henri Coanda Intl Airport BUCURESTI 
BUH Alle flyplassene i Bucuresti

BBU

 Bucharest Baneasa  | lowcost airport
TSR TIMISOARA
ARW ARAD
CND CONSTANTA
CLJ CLUJ NAPOCA
BCM BACAU
SBZ SIBIU
TGM TIRGU MURES
BAY BAIA MARE
SUJ SATU MARE
IAS IASI
SCV SUCEAVA

Travelstart gir deg flybillettsøk i alle retninger, også med avreise utenfor Norge